THE BRIGADE - DEAD MAN´S GOLD
Where to find free mp´3, where to buy, where to watch videos, latest news and reviews


The Brigade site
For a quick intro to the world of The Brigade, check out the latest single and video right here (video click «info», download click arrow):
The Brigade - We All Fall Down by CCAP
Live:
Tuesday 31. August - 11.30 - Food Story, Oslo (short set)
Tuesday 31. August - 22.00 - Last Train, Oslo
Wednesday 1. September - 22.00 - Thime Stasjon, Bryne
Friday 3. September - 24.00 - Martinique, Stavanger (RxR festival after party gig)
Saturday 4. September - 14.00 - Platekompaniet, Stavanger (instore short set)
Tuesday 7. September - 21.00 - Arkivet, Stavanger (acoustic gig)
Lørdag 11. September - tba - Rosehagen, Jørpeland
Thursday 18. November - 22.00 - Kvarteret, Bergen


There is a special offer on the album at Platekompaniet this week. CD campaign / MP3 campaign

Quotes from reviews in Norwegain media, translated to english (Scroll down for reviews in Norwegian)

A wide rock'n'roll canvas mounted on musical hooks including Nick Cave and The Bad Seeds, The Doors, 16 Horsepower and Madrugada (...) excellent rock noir"
Tom Skjeklesæther (ABC News)

"The result is often shockingly good songs (...) Right In Front Of You and She Wouldn't Let Me Drown are amongthe best I've heard in years" Egon Holstad (Nordlys)

"brilliantly executed and thus allowed to enjoy. As a good bourbon in the twilight on a threadbare hotel room. "Stein Østbø (VG)

"" Dead Man's Gold "is perfect for two uses: a long drive across the American prairie, or a lonely night in a comfy chair with a bottle of whiskey in your hand. For all other uses, the Brigades debut album is just very, very good. All in all, this record is something you think you may have heard before, but so good that one does not feel that it is not worth hearing again "
Tore Friestad (Studvest)

"This is good. This is really good. Dark rock 'n roll which to slips right into the soul and stays there" Elin M. Dahl (Rockblogg.no)

"Opener" Italian Curse” would fit right in with the opening credits in a violent americana flick by Quentin Tarantino or Robert Rodriguez (...)" Frank Johnsen (Bergens Tidende)

"With lyrics abut life on the dark side, this is a very listenable album (...) The Brigade manage to stand out from the crowd. Much thanks to (vocalist) Fiskå, but also his team of high quality muscicians "Sven Erik Loberg (Hamar Arbeiderblad)

"Dark and powerful cowboy-rock. This is restless music for riding  into the sunset. "Take care of your mother, son ..." "Per Kristian Hansen (Østlendingen)

"Sometimes it smells Nick Cave, often Madrugada, sometimes more country or folk. The single "We all fall down" is an example of the bands potentional, with its catchy melody and creepy mood. "Robert Hoftun Gjestad (Aftenposten)

Reviews (in Norwegian only).
Vi har samlet utdrag av anmeldelsene som har kommet på The Brigade albumet i norsk presse så langt:
Mørkt og bra
“(…) dette er mørk rock dynket i bootleg-sprit, sentrert rundt herlige temaer som død, levd liv, outsidere, drap, knuste pikehjerter og brune murerflasker. Resultatet er tidvis sjokkerende bra (…) Det er også noe veldig filmatisk, sørstatsaktig over denne mektige og southern gothic-dynkede musikken, og den hadde glatt glidd inn i den glitrende Jim White-dokumentaren «Searching for the Wrong-Eyed Jesus». Låtene Right In Front Of You og She Wouldn’t Let Me Down er noe av det beste jeg har hørt i år.”
Egon Holstad, Nordlys

(...)Dette er bra. Dette er virkelig bra. Mørk rock`n roll som sklir rett inn i sjela og fester seg. Melankolsk og skittent. Perfekt musikk på kalde høstkvelder hvor brennende stearinlys gir musikken riktig stemning (...)The Brigade har skapt sitt eget uttrykk og har et flott særpreg. Dette er en solid debut av mannfolk som har vært i gamet lenge. 10 sterke låter på et velprodusert album.  Jeg digger musikken. Jeg digger skiva. Det er bare en ting å si; Løp og kjøp – dette er musikk for høstkalde sjeler!
Elin Mariel Dahl – Rockblogg.no

Utmerket Rock Noir
Googler du «Dead Man’s Gold» havner du på en westernfilm fra 1948. Sannsynligvis svart/hvit og befolket av et knippe bad guys og muligens bare en good guy, som likevel ordner opp. Godt over 60 år senere rir seks karer fra Westen (den norske) inn på lerretet. Et widescreen rock’n’roll-lerret som er spent opp på musikalske knagger som Nick Cave And The Bad Seeds, The Doors, 16 Horsepower og Madrugada. (...) I front for The Brigade er sangeren Morten Fiskå, med en stemme så malmfylt at han går både Cave og Sivert Høyem i næringa.

Med på å løfte «Dead Man’s Gold» til en utmerket lytteopplevelse er produksjonen til Kaizers-sanger Janove Ottesen og miksingen til Yngve Sæthre. Sammen sørger de for besnærende dynamikk i lydbildet og lekre musikalske detaljer som kommer seilende på et massivt og autoritært komp. Spilt av folk som kan sine saker og forstår betydningen av kontrastskaping. Titlene på sangene her gir en god pekepinn på de alt annet enn lystelige temaene som behandles; «Italian Curse», «We All Fall Down» (se video nederst i artikkelen), «Funeral Moon», «Don’t Be Afraid To Touch The Ground» og «She Wouldn’t Let Me Drown» (...) Klarer ikke å la være å tenke på at denne musikken kan være en refleksjon av at Stavanger mistenkelig ofte havner i nyhetene takket være brutale kriminalsaker? Der folk blir sperret inne, torturert og til og med tatt av dage. Er oljen død manns gull?
Tom Skjeklesæther - ABC Startsiden

Rock noir fra Stavanger. ”Stonefish Brigade er nå bare The Brigade, har hyret inn sjefs-Kaizer Janove Ottesen som produsent, tatt platetittelen fra en obskur westernfilm fra 1948 og borer seg dypt ned i et dystermørkt rocklandskap vi kjenner godt her hjemme fra før. For amerikansk ørkenestetikk i et røft tekstunivers mellom døden og kjærligheten er vi av en eller annen grunn flinke på i Norge: Madrugada (...), Emmerhoff & The Melancholy Babies og ikke minst bysbarna i Helldorado (...) «Dead Man's Gold» er tidvis feiende flott utført og dermed lov å nyte. Som en god bourbon i halvmørket på et slitent hotellrom.”
Stein Østbø, VG

Nesten Gull
“På «Dead man’s gold» tar de lytteren med på en syndig ferd gjennom det amerikanske kontinentet.Her møter de menneskeskjebner som veldig mange er
hekta på religion og alkohol. De mikser country, rock, folk og sørstatsrock til en mørk og skitten legering som bringer dem nært både Nick Cave, Mark Lanegan og The Doors. Det later fett og tøft (…)”
Rune Slyngstad, Fædrelandsvennen

Gotisk Rock
“Kjørerturer langs prærien på Jæren har åpenbart inspirert mange band. Og
når medlemmene i ferske The Brigade hovedsakelig stammer fra Helldorado og The Stonefish Brigade, skjønner vi at musikken som serveres er av det filmatiske slaget. Åpneren «Italian Curse» kunne ha vært anslaget i en voldelig americana fra Quentin Tarantino eller Robert Rodriguez – de vindskjeve tex-mex-riffene, ørkenblåset, voldsmelankolien. Og koblet mot låter og en vokal som gir veldige linker til Madrugada, og til en viss grad Nick Cave, får vi en slags sørgotisk stemming (…)”
Frank Johnsen, Bergensavisen

”(...) Enkelte ganger dufter det Nick Cave, ofte Madrugada, av og til mer country eller folk. Singlen «We all fall down» er et eksempel på at bandet kan ha noe å fare med, med sin fengende melodi og gufne stemning”
Robert H. Gjestad - Aftenposten

“Med tekster som handler om «life on the dark side», er dette blitt ei meget hørbar plate (...) The Brigade klarer likevel å skille seg ut i mengden. Det mye takket være Fiskå, men også at han har med seg et musikerlag av høy kvalitet”
Sven Erik Løberg - Hamar Arbeiderblad

“Mørk og mektig cowboy-rock. Dette er rastløs musikk du kan ri inn i solnedgangen til. «Take care of your mother, son…»”
Per Kristian Hansen - Østlendingen

Etter å ha i embets medfør høyrt gjennom ein del saker og ting eg som privatperson nok hadde halde meg langt unna, er det som å komme heim når eg køyrar i gong plata til The Brigade. Ikkje det at dette er verken banebrytande eller spesielt originalt. Det er berre så fantastisk bra. Bandet kjem frå stavangerregionen og har erfaring frå band der. Og har fått JanOve Ottesen frå Kaizers til å produsere plata. Ved første gjennomhøyring ville det vore enkelt å gi dei merkelappen det nye Madrugada. Men dette bandet er så mykje meir. Og på mange måtar betre. Det er mørkare og tyngre. Med musikalske inspirasjonskjelder som mellom anna Nick Cave og The Doors er premissane for lydbiletet lagt. Amerikanarane Cormac McCarthy og James Lee Bruke er mellom dei som har inspirert dei etter forholda dystre tekstane. (...) Som eg skreiv innleiingsvis. Fantastisk bra! Firdaposten

Tags: The Brigade reviews Soundcloud

Some great reviews for the new Helldorado album, Sinful Soul. These are in Norwegian. We will post new reviews as soon as they are published

HELLDORADO - «Sinful Soul»
Av Egon Holstad - Nordlys
Publisert 13.05.2009 - 16:18 Oppdatert 13.05.2009 - 16:19

Stavanger-baserte Helldorado har siden 2001 vært et av landets suverent mest talentfulle og beste rockband, og man er nesten fristet til å tro at det er noen onde, høyere makter som har hindret dem i å nå et større publikum enn hva som til nå har vært tilfelle. At de i tillegg gjør det skarpt nedover i Europa gjør bare poenget enda tydeligere.

Sinful Soul er deres tredje fullengder, og er bare nok et bevis på hvor sanseløst bra de er, og samtidig hvor uforståelig obskure de fortsatt er her på berget.

Deres forrige album, The Ballad Of Nora Lee (2005), var rett og slett et episk mesterverk et sted midt imellom 16 Horsepower, Lee Hazlewood, Nick Cave, Chris Isaak og The Gun Club (og alt annet kult du måtte ha lyst til å tilføye). Denne gangen er de ikke langt unna samme skyhøye nivå, men skiva er ikke like umiddelbar, og tar derfor lenger tid på å sette seg. Og så borrer den seg fast i hjernen og nekter å slippe taket.

Med unntak av litt masete låt i Sixty Seven er jeg mer eller mindre bergtatt av hele skiva, for her får du servert varme og smektende semiballader (åpningssporet Steal Away er til å dåne av), barske rockere, mariachikrydrede festperler, surfinspirerte knallerter og episke historier fortalt av Stemmen med stor S osv. osv. osv. At de i tillegg har fått skiva mikset i New York av Barry Diament, sier bare alt om ambisjonsnivået (han har gjort det samme for bl.a. Led Zeppelin og AC/DC).

For hva er egentlig dette bandets svakheter? De har kanskje landets aller beste vokalist, de er teknisk sett på et nivå man sjelden ser og hører i et rockband, og de skriver låter som om de hadde doktorgrad i nettopp dét. Og så er de formidable live. Herregud, kan ikke folk skjønne at de må sjekke dem ut? For bandets del, for deres egen del og ehhh... for rockens del. Nå er det på tide at de slår gjennom. Alt annet er en skandale og skamplett på norsk kulturliv. Og det mener jeg faktisk helt bokstavelig.

Helldorado - Sinful Soul
Av Rune Slyngstad - Fædrelandsvennen
Publisert 12.05.2009 - 10:00 Oppdatert 12.05.2009 - 19:28

Her er bandet som kan overta etter Midnight Choir og Madrugada. Dag Vagle heter vokalisten her som tar opp arven etter Paal Flaata og Sivert Høyem. Det Helldroado gjør her er en maktdemonstrasjon innenfor filmatisk musikk etter Ennio Morricone-formelen, koblet med episke murder ballads, americana og hvileløs ørkenrock.

Etter en aktiv periode første halvdel av dette tiåret med tre albumutgivelser, er dette det første de gir ut siden den gedigne "The ballad of Nora Lee" høsten 2005. I mellomtiden har de festet et visst grep i mange europeiske land. Og Helldorado er visstnok stjerner i Tyrkia der supporterne til fotballandslaget har adoptert deres "Drinking song".

Bandet har minsket til en trio. Men det merkes ikke. En strykekvartett og tre blåsere er med på å holde oppe trykket på de tolv låtene. Her er ikke et kjedelig øyeblikk. Bandet virvler opp gyllent musikkstøv som de i neste omgang fjerner med tårevåte og blodige ballader. "Sinful soul" er så full av nerve og sjel og formidlingslyst at det ikke nytter å forsøke å slippe unna.

Terningkast 5 HELLDORADO: «Sinful soul»
Kjetil Wold – Stavanger Aftenblad

Svikere og syndefulle sjeler
«Sinful soul» oser av sorg, synd, sex og smerte. Helldorados fjerde album er ingen gladplate.

Ingen av Helldorados utgivelser er gladplater. Men «Sinful soul» er en sterk og stemningsfull utgivelse.

Helldorado er et av de relativt få norske bandene som har - og alltid har hatt - et distinkt særpreg. Helldorado virrer ikke mellom sjangrene i håp om å treffe tidas melodi. Trioen bestående av hovedkomponist Dag Sindre Vagle (gitar, piano og vokal), Hans Arvid Wassvik (bass) og Morten Jackman (trommer) er tro mot sine americanaidealer.

Og Helldorado er stilige representanter for americana avdeling sør: Det vil si musikken, fargene, luktene og stemningene som man gjerne forbinder med de sørlige statene i USA samt Mexico.

TROLØSE FIGURER: Det er i disse faktiske og mentale landskapene historiene på «Sinful soul» utspiller seg. Åpneren «Steal away» er en sjelfull og forpint crime & love-sang. Og allerede i neste låt, «Your sinful soul», melder Helldorado tydelig ifra om hvor vi befinner oss - om noen ennå skulle være i tvil:
Distant thunder is rolling / Across the desert sands
Distant thunder is rolling / Across this pagan lands

Dermed er de tematisk og geografiske premissene lagt. Det er under den åpne himmel, i de vidåpne og brennende hete ørkenlandskaper Helldorados cineastiske og troløse figurer brenner hull i sjelene sine - om de noensinne har hatt noen. Det er her ondskapen, synden og de frykteligste forbrytelser utfolder seg. Mennene er grimme, kvinnene sexy og svikefulle. I hissige «Try so hard to be good» går det galt til og med for de som prøver å holde seg på den rene sti:
She tries so hard to be good / But she always turns out bad

Dette er dama som kan sparke deg ned i den ugjengjeldte erotikkens flammehav. Henne hete lepper er lagd for å kysse. Men hun kysser naturligvis alle andre menn enn deg, den svikefulle dama. Kjenner vi henne igjen? Femme fatale. Arketypen fra hundrevis av filmer og tusenvis av kriminalromaner.

DRAMATIKK: Etter det forrige albumet «The ballad of Nora Lee» (2005) har Helldorado gått fra å være kvartett til å bli trio. Noe som ikke merkes på lydbildet: «Sinful soul» er rikelig utstyrt. Foruten basisinstrumentene bass, gitar og trommer er her også innslag av strykere og blåsere samt diverse andre instrumenter; fløyter, piano, zither og bouzouki.

Men det er særlig blåserne og strykerne som bidrar til å gi «Sinful soul» karakter og farge. «The happiest day» - en dramatisk ballade i beste Nick Cave-stil - løftes ytterligere med den bevisste bruken av strykere på refrenget. Og «Cross-dressing truck driver» er en helvetes-galopperende truck-historie som løftes opp til maksimal turtall av de heftige blåserne. Denne er også iblandet en smule mørk og eksplosiv Doors-estetikk. Og her befinner vi oss i hykleriets kromfargede høyborg:
He's a heavy drinkin' church cruiser / bible reading child abuser

Andre ganger aner man at komponistene henter inspirasjon fra den store folkballadetradisjonen på de britiske øyer. Teksten på «And the Ravens did croak» ligger solid innenfor denne både tematisk og fortellermessig. Fortellingen om unge Willy som rir ut denne mørke høstdagen for å oppsøke sin kjære, er klassisk på alle vis. Og også her er smerten, kjærligheten og døden godt representert.

Og «Ten little demons» er en artig gjenbruk av temaet i Agatha Christies klassiske kriminalroman «Ten little niggers» - på norsk «Ti små negerbarn». Stilig lek.

POTENSIAL: Helldorado har ennå til gode å få høye plasseringer på de norske salgslistene. Det er en smule underlig. Helldorado har i alle fall de musikalske kvalitetene som skal til - og bandet har låter med tydelig radiopotensial. Man kan bare håpe at bandet skal få samme fotfeste i hjemlandet Norge som i Tyrkia, hvor det turnerer hyppig og har rockstjernestatus.

Samtidig skal det ikke underslås at de12 låtene fordrer en viss interesse for og innsikt i amerikansk populærkultur samt for de mørke og syndefulle sidene av livet. Men kan tyrkerne, så kan også vi.

Beste spor: «The happiest day», «Steal away», «Cross-dressing truck driver», «Gypsy fair» og «Damn you girl».

Tags: Helldorado Sinful Soul reviews